Ja, nå er det nye året startet! Jihoo, godt nytt år! Men det er noen mål jeg bare må oppfylle;
Jeg skal si mine meninger, og ikke la andre bestemme over meg.
Jeg skal prøve å tenke mer på meg selv.
Jeg skal sette pris på alle mine gode venner.
Jeg skal satse på det jeg virkelig liker (sang, dans og skuespill)
Jeg skal ikke kaste bort tid i livet mitt på steder/mennesker jeg ikke liker.
Forresten likte ikke nyttårsaften så godt. Veldig mange var fulle mennesker, og det var en iskald vind ute. Vi var hos noen først, og de var... Tja, hva skal jeg si?! Ikke hyggelige?! Nei, altså, de var litt rare. Foreksempel, den ene mannen. Han jobbet med å designe flåter man legger laks på. Intressangt.. Det var bare en dame som var veldig hyggelig, men hun ble litt skygga, liksom.
Stakkars noen barn, som sikkert har fulle foreldre, som blir slemme, eller rett og slett veldig tullete når de drikker. De må være usikre. Jeg er helt sikker på at veldig mange barn har det sånn, fordi jeg kjenner mange, og har opplevd det samme før. Jeg vet hvordan det er. Man er usikker og vet ikke hva man skal gjøre. Jeg tipper på at de fleste låser seg inne på do og gråter. Eller låser seg inn på rommet. Det er flere enn dere tror som har opplevd det, jeg er sikker på det. Ikke for å gi dere skyldfølelse eller noe, dere/vi kan jo ikke gjøre noe med det! Det er det rett og slett bare å innse. Den eneste som kan gjøre noe med det, er personen som drikker. Det har jeg erfart. Du kan sikkert hjelpe han/hun med å gi denne personen skyldfølelse for å drikke, men du klarer ikke konstant å få personen til å slutte. Men verden er urettferdig, det er ett fakta.
Tilbake til min nyttårsfest. Vi kjedet oss veldig mye, så etter fire timer dro vi, rett etter fyrverkeriene.Vi dro til en veldig hyggelig familie:). De tok oss vel imot, og smilte. Jeg kjente tårene, og klumpen i halsen samle seg. Jeg hulket i stemmen og spurte hvor doen var. En veldig hyggelig dame viste meg veien. Inne på do låste jeg meg inne og gråt. Men jeg visste ikke hvorfor, det bare kom tårer. Kanskje det var fordi de var så hyggelige? Jeg vet ikke jeg, men de bare kom. Men hva skulle jeg gjøre resten av kvelden?! Kom jeg til å tørre å komme ut med røde øyne? Hva ville de tro? Kanskje de ville tro at jeg ikke likte at de var hyggelige?! Nei, det er ikke mulig vel...
Ja, jeg gikk ut. Heldigvis sa mamma at jeg hadde litt vondt i magen, så jeg gråt litt her og der. Men de var kjempe hyggelige! Mannen i huset sa at jeg kunne ligge på senga og se på TV, med cola og ostepop. Det var veldig koselig og hyggelig. Så nyttårsaften ble ikke så ille som jeg trodde i starten! :)!
(PS: Alle bildene er fra nyttårsaften i fjor)
